Trenerens takketale

Sesongen oppsummert 2017

Takk til klubben
Takk til støtteapparatet og safta
Takk til Pål og Marius i trenerteamet
Takk til alle som har støttet oss i tykt og tynt
Takk til Ligoboys
Takk dere som er aller viktigst, dere spillerne!

Mild vinter i Mjøndalen og innetid på DVS preget de tre første månedene. Vi har hatt noen skader gjennom sesongen; Emil ekstremt uheldig med åpent armbrudd, Kasim med flere strekkplager, Unnar og Alexander F er vel de som har vært ute i lange perioder. Alex Johnsen har dessverre vært ille skadeplaget og har vært ute hele sesongen bortsett fra noen få uker. Påstand: De som har trent best og mest, har sluppet unna belastningsskader!

Vårsesongen varierte fra fantastisk fotball til noen begredelige kamper mot SIF3, Svelvik og Konnerud. DBK kampen var heller ikke all verden, og vi skal huske at vi var heldige mot HFK flere minutter på overtid hjemme, og det samme med straffa vi fikk borte mot Slemmestad på overtid som sikret seieren.

I sommerpausen mista vi mange spillere, en opptelling viser at 8 mann ble borte og av disse hadde Magnus, Unnar og Emil spilt fast, i tillegg dro Chris på skole, som stod halvparten av kampene før han dro. I tillegg ble 4-5 spillere som hadde bidratt på trening og på begge lag borte til skole og utenlandsstudier.

Da er det godt at Simon vendte hjem, Vemund var tilbake etter juni med jobbing på Vestlandet, og Ahmed begynte å røre på seg for alvor. I tillegg kom Adnan hjem og Alexander begynte å ta steg.

Så et lite tilbakeblikk. I 2013 innførte vi SMIL, som skulle stå for våre verdier. Struktur, miljø, innstilling og læring. Når det gjelder L-en som står for læring så har jeg lyst til å si litt om en annen L. Fordi en L som har vist seg ganske avgjørende i år, så er det Lojalitet. Lojalitet til gruppa, lojalitet til spillestil og lojalitet til laget. To gode eksempler på dette er Anders og Espen. Begge spiller der hvor det er best på laget, og går foran som eksempler til etterfølgelse. Begge er anvendelige spillere, men ingen har gjort jobben som Espen har gjort, ikke bare i år – men også tidligere sesonger. Den eneste plassen Espen ikke har spilt er i mål, eller som spiss. Selv om Espen gjerne vil spille indreløper, så gjør han jobben for laget når det trengs – alltid! Det er noe å tenke på for dere alle, laget, spillestil og lojalitet til dette - betyr alt!

Konnerudkampen på forsommeren var med på å snu det meste. Vi fikk renset lufta etter kampen, og det ble gjort overfor alle.  Konflikter er ikke farlige, så lenge det er tillit og trygghet i gruppa, og det er det virkelig i denne gruppa. Det er styrken vår folkens. Ingen er viktigere enn laget. Tydelig struktur og spillestil ble prioritert - og vi unngikk store skader og vi fikk få kort i høst. Det skal ikke undervurderes! I tillegg har vi tålt å spille med press, for det har vi hatt i hele høst. Vi har ganske enkelt måtte vinne hver gang!

Høsten har vært ganske enkelt, helt suveren. Vi slipper inn færre mål enn noen av de foregående sesongene og det er en helt annen trygghet i laget enn noen av de årene jeg har vært med tidligere. Det virker som om flere er blitt mer voksne og det blokkeres, klareres og tas bedre valg i egen boks og i farligere soner. Og vi har blitt gode på dødball fremover.

Under Solbergkampen kunne det ha vippet begge veier. Husk så følgende, mot et sterkt MIF2 ledet vi etter å ha spilt disiplinert til pause, men fikk 2 på trynet før Kasim ofret alt og utlignet til 2-2, før Alexander banket inn 3-2 i det 82minutt. Vi lå under mot SIF3 til pause, men snudde det mesterlig til seier. Vi maler Svelvik i stykker hjemme, og vi avgjør mot KIF i skjebnekampen, 2.40 før full tid, etter tidligere i 2. omgang å ha brent straffe og bommet på åpent mål, sterkt å sette den Simen!

Sjelden har vel en seier som mot KIF borte smakt så godt. Den var avgjørende og de jubelscenene var ekte idrettsglede karer. Voksne supportere som feller tårer, det er skikkelig idrettglede det:)

Hjemme mot Konnerud er ikke en lett kamp. Det er indre og ytre press på alle som skal spille, og i fotballkamper kan alt skje. Tenk om: Tidlig mål i mot, utvisning på egne spillere, uheldige dommeravgjørelse og så videre, men så skjedde heldigvis ikke denne gangen, og vi er ikke truet noen gang underveis i opprykks kampen.

Vi greide opprykket gutter, takk til dere alle!

Det er så deilig at Åssia er tilbake i det gode selskap. Nå er vi er inne blant de 10 beste avdelingene i Norge, gratulerer med dagen!

Audun Fevik
Hovedtrener senior herre
Åssiden Idrettsforening