Jon Espen Palm takker for i år

Rektor på Kjøsterud Ungdomsskole, Jon Espen Palm, er en av pådriverne for samarbeidet mellom skolene og idrettslaget i bydelen vår. Under juleavslutningen for elevene på ungdomsskolen i dag holdt Jon Espen en flott tale som på mange måter oppsummerer det vi egentlig driver med i vår kjære bydel, Åssia.

Her er et utdrag fra hans tale til elevene før de fikk ta juleferie.

I fjor prøvde jeg å formidle hvor viktig lokalsamfunnet er for oss. At det skal være trygt, og at mennesker blir kjent med hverandre på tvers av alder, kjønn og kultur.

Åssia vil alltid være en smeltedigel av forskjellige mennesker, noe som vi må se på en styrke: At man har mulighet til å bli kjent med mennesker som ikke er som oss selv. Det gir oss ekstra kraft når vi en gang skal ut av fugleredet vårt, og fly ut i den store verden. Jeg håper også at den store verden skal være spennende, men at det alltid skal være godt å komme tilbake til Åssia: Komme tilbake for å se på kamp på Åssiabanen eller i Berskaughallen, stoppe opp i undergrunnen ved Vårveien å kjenne stanken og se på dårlig grafittikunst, be om en medium kebab på ÅG eller flesk og duppe på Ligostua, møte en gammel klassekamerat og åpne med: "Å faèn er det deg a`", eller gå på stien bak Solåsblokka og høre lyden av sivilisasjon som forsvinner og skauen som åpner seg. Vi har alle steder som vekker minner fra bydelen vår. Og husk: Det krever en hel landsby å oppdra et barn.

I høst gikk jeg rundt til alle klassene og gjorde et forsøk på å fortelle om viktige kriterier for å skape en god flokk. Gode klasser, altså. Det at alle har verdi, at menneskeverdet skal stå høyt, var det ene poenget mitt. Det andre poenget mitt var at i utgangspunktet vil alle hverandre godt, men det kan være noen følelser som blir utløst, som gjør at det blir konflikter/vanskeligheter mellom oss. For å løse konflikter må vi snakke med hverandre om de følelsene. Hva var det som gjorde at jeg ble så sint i friminuttet? Hva var grunnen til at han sendte ut det bildet til alle vennene sine på snap? Det krever kommunikasjon å løse opp i konflikter. Når vi snakker med hverandre kan vi forstå hverandre, og da er det mye lettere å gjøre noe magisk: Si unnskyld og ikke minst: tilgi. Lære av de feilene vi har gjort. 

Fra lokalsamfunnet Åssia, til flokken/klassen og nå i denne talen skal konsentrere meg om oss som enkeltpersoner. Hvordan skal jeg fungere i et felleskap/i flokken? Hvordan kan jeg ha noe å gi til andre mennesker? Hvordan kan jeg være betydningsfull for andre?

For å finne svar vil jeg fortsette litt der Danie slapp. Hun er opptatt av å finne en balanse i livet, klare å lede seg selv på en god måte. Det er to faktorer som jeg gjerne vil ta opp med dere og utdype enda mer, to ord som jeg synes er viktig for å skape denne balansen, for få en kontroll på livet.

Det første ordet jeg vil legge frem er ordet energi. Hva er det egentlig som gir deg energi? Gir det deg energi av å spille håndball? Gir det deg energi å sette opp lydutstyr og være med på å skape noe kreativt med musikk? Det er viktig at du finner noe som gir deg energi. Mye av den energipåfyllingen skjer utenom skolen, men det kan også være i sammenheng med noe vi gjør her. Jeg vil at dere skal fylle hverdagene deres med noe som gir dere energi.

Mange i dag fyller nettopp denne hverdagen med å kommunisere med andre via sosiale medier. Det kan gi energi av å få oppmerksomhet fra andre, få anerkjennelse for at man er bra i noe og at andre liker deg. Men sosiale medier kan også være energitappende. Det kan få frem følelser i oss som sjalusi og misunnelse: Det ser ut som om de andre har det mye morsommere enn det jeg har det. Jeg har kjent på det selv. Kjent på misunnelsen når noen legger ut noe som jeg gjerne vil ha inn i mitt liv.

Sosiale medier kan også være med på å bygge opp en skadelig grunnfølelse som kan etter hvert bli en sannhet: Jeg er ikke bra nok! De andre er mye bedre enn meg. Jeg tror det er lurt at vi er bevisst vår bruk av sosiale medier. At vi vet hva den kan gjøre med oss. Få kontroll over bruken.

Det andre ordet jeg vil trekke frem er det kjedelige ordet plikt. Plikt er noe du må gjøre, og det er ikke alltid det gir deg energi av å gjøre det. Foreldre og samfunnet kan pålegge deg plikter. Du må rydde rommet ditt. Du må besøke bestemor før jul. Eller: du må gå på skolen, og etter hvert: du må ha en jobb for å kunne være en del av samfunnet. Mange pålegger seg selv plikter også: Jeg må kjøre intervaller i Dalegårdsveien for å bli en bra fotballspiller. Jeg sykler til jobben for å få en god helse.  Dette gjør man fordi man vet at det gir gode resultater senere. 

Det vil jo alltid være plikter i livene våre.

Jeg tror at hvis vi fyller livene våre med noe som gir oss energi, så vil pliktene bli enklere å gjennomføre. Men man må finne sin egen balanse der. Det vil jeg at du skal tenke over når vi går inn i en litt stille tid. Hvordan kan jeg finne balansen i livet mitt? Hvordan kan det energigivende og pliktene skape gode dager i livet mitt?

Helt til slutt vil jeg takke dere elever og personalet på Kjøsterud for mange uforglemmelige minner i 2017. Jeg ønsker alle i salen en riktig god jul! Jeg gleder meg til å se dere i 2018!